ordfall

~ B ~ Legg igjen en kommentar

prøver å ikke si alt, men ordene vil mer og faller om hverandre i alt de vil ut med. fomler som fordrukne fugleunger. du blir stående og se. jeg blir sittende, skjuler meg bak et tre.

lokk

~ B ~ Legg igjen en kommentar

si at du er sint
si det til henne
gi det med tårene dine
og ordene som bombarderer
hodet ditt, provoserer deg

ikke la henne gråte
ikke la henne gå
ikke ta henne i hånden
ikke ta i mot hennes falske
takknemlighet for din
ærlighet


vel vitende om at du
knuste henne nå
slik hun knuste deg
viljeløst
fritt for
hensyn

skrik det til henne:
ikke alle er lettet!
ikke alle er glade på dine vegne!
du er en
dritt!

nå kan du gå
jeg vil stå
her
jeg vil være her
med deg
gi meg et eneste
tegn
og jeg går
sammen med
deg
gi meg et
hint
og jeg
korer dine
ord

himmelyret

~ B ~ Legg igjen en kommentar

Et vann å hvile i
ørene under
for lyden av livet
synker

Et vann å være med
kroppene dveler
Vi er i komatose
Flyter

Hestene og havet;
det vrinskes i
bølgene
Du er
vakrere enn du
vet
Selv når sola skjermer deg
i sin skygge

Et vann å sovne i
et hode å holde
jeg er ikke her
Er du?


Hei, bloggen

~ B ~ Legg igjen en kommentar

Sitter her og merker at jeg sakte blir meg selv igjen. Det var det jeg sa til legen i går også. Det er litt godt. Hvordan i all verden går det an å miste seg selv? Vel, det er mulig. Jeg tror kanskje ikke jeg mistet meg, men noe skjedde og senere ble det kaos inni meg. Det var i det kaoset mye av det jeg likte ved meg selv forsvant. Men nå, dag for dag, kommer det til overflaten igjen. Som etter en storm, der alle skapninger i skogen må gjemme seg.
Er det trygt nå?
Ja?
Sikker?
Kan vi komme frem nå?
Ingen som skyter på oss nå, sier at vi er fæle, dumme, hjerteløse, forræderske, drittsekker, bedragerske og inkompetente løgnere?
Er vi gode nok nå?
Kan vi skinne igjen nå?
Ja. Kom frem. Det kommer fortsatt til å blåse, men nå har jeg isolert litt bedre.

Det går betre no…

~ B ~ Legg igjen en kommentar

Jeg har en indre sal. Det går bedre i den nå. Medisinen gjør det lettere å bruke teknikkene jeg har lært meg. Så får vi se hvordan det går videre. Betre …

I vinter og vår har jeg gått mye. Opp og ned bakker med glatt snø, tåke, is og utsikt. Trær på alle kanter, tåkete landskap. En låt om og om igjen. Hekta- genet slo til. Her er den, med sine walisiske trær. Skog. Tåke. Dette er som alle stiene jeg har gått, tenkt, grått og lengtet meg gjennom. Dette minner om mine stier.

helt ærlig

~ B ~ Legg igjen en kommentar

nok tankekrøll. jeg må hente meg inn igjen. jeg orker ikke dette. tre og en halv måned i emosjonelt kaos. de to siste: så helt vanvittige

jeg blir så sliten av meg selv. sendte e-konsultasjon til legen, og fikk heldigvis svar ganske raskt. beste legen. hei, tabletten. det er faktisk godt å se deg igjen. så får vi se, da. hvor veien går. bedre skal det bli. et steg av gangen. neste gang jeg ser deg her på bloggen kan jeg si: det var møkk, men jeg er en katt med mer enn liv.

men jeg kan ikke skrive mer her nå. det er iallefall ikke intensjonen. du kan mimre om du vil, men ha dette i mente: jeg er alltid og aldri den samme.